Det engelske kvarter ble oppført fra 1882-86 ved Solli Plass. Arkitektene bak boligkomplekset i nyrenessanse-stil var Bernhard C. Steckmest og Paul Due. Rivingen av kvartalet er i ettertid blitt en av de mest omstridte i Oslos historie.⁣ 

⁣På tomten der Det engelske kvarter ble oppført lå tidligere hovedbygningen på Solli løkke i det som frem til midten av 1800-tallet var landlige omgivelser. Dette endret seg mot slutten av århundre da Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) ble opparbeidet som en boulevard med inspirasjon fra europeiske storbyer. ⁣

⁣Kvartalet bestod av tre separate bygninger. I midten lå sju sammenhengende “villaer” med forhager som var flankert av treetasjes bygårder med massive hjørnetårn på hver side. Leilighetene var for det meste store, og hadde luksuriøse fasiliteter for den tiden, som sentralvarme, innlagt vann og eget bad. Med andre ord var Det engelske kvarter boliger for de øvre sosiale lag. ⁣Navnet fikk komplekset pga oppdelingen i engelsk-inspirerte terrassehus. Nyrenessanse-fasaden var mer fransk i stilen, med takformer inspirert fra barokkens fremste arkitekt, François Mansart. 

⁣Utover 1900-tallet ble flere og flere leiligheter ombygd til kontorer og forretninger. Bygget begynte å forfalle ut på 1950-tallet på grunn av mangelfull vedlikehold. I 1958 la arkitekt John Engh fram en plan om et modernistisk kontorkompleks for blant andre Norges Eksportråd. Eiere, utbyggere og politikere presset på for riving av et kvartal som på den tiden ble omtalt som uten arkitektonisk kvalitet og visuell helhet. ⁣

Her er et sitat fra Dagbladet i 1957: “Drammensveien… som byr på noe av det vakreste vi har av nypussede fasader i byen, skjemmes unødig stygt av Det Engelske Kvartalet, fordi halvparten av kvartalet er kledelig oppusset, mens den andre halvparten virker dobbelt stygg og uflidd ved siden av”. 

⁣Ønsker om vern fra blant andre Byantikvaren, Fortidsminneforeningen og Oslo Byes Vel kom ikke før tidlig på 1960-tallet, men disse hadde få maktmidler til å redde et kvartal som på den tiden var for ungt til å vernes. På denne tiden var man mindre opptatt av å verne arkitektur fra sent 1800-tall enn det man er i dag.⁣ I den grad det var debatt om Det engelske kvarter, handlet den stort sett om de uavklarte  eiendomsforholdene i kvartalet. 

⁣Den 2. Januar 1962 begynte rivingen av komplekset. Ind-Eks-huset stod ferdig i 1964 på samme sted og er et av Oslos mest markante kompleks i modernistisk stil. I sin samtid ble det hyllet av arkitekter og aviser, og arkitekt Engh ble belønnet med Betongtavlen i 1965. ⁣I 2011 kåret Aftenpostens lesere det til Oslos styggeste. På tross av dette er Solli plass i dag et populært sted blant byens innbyggere med flere restauranter og utesteder. ⁣