Oslogeek.no

Gyldenløves gate 43-47

Forstøtningsmuren er den samme, men disse sveitserhusene i Gyldenløves gate på Frogner er i dag borte.

På slutten av 1880-tallet begynte utparselleringen av tomter fra Frogner hovedgård. I rettighetene for eiendommene stod det at de skulle utnyttes til villamessig bebyggelse med makshøyde på to etasjer pluss overetasje. Utover 1900-tallet ble det gjort unntak for rekkehusbebyggelse i området, men makshøydeprinsippet ble fulgt helt til 1970-tallet. ⁣

Christiania Tivolis restauratør, Martin Olsen, sikret seg flere av disse eiendommene. På adressene Gyldenløves gate 43-47 ble disse tre, staselige husene oppført på begynnelsen av 1890-tallet. ⁣

Første bygg ut var murvillaen Gyldenløves gate 47, som er lengst unna på bildet. Den ble oppført i nyrenessanse-stil i 1892 etter tegninger av arkitektbrødrene Michaelsen. Denne er den eneste av de tre villaene som står den dag i dag. Murvillaen er i dag oppført på gul liste etter å ha vært truet med riving til et stykke ut på 1980-tallet som del av den såkalte Frognerplanen som førte til at andre villaer i området ble revet og erstattet med boligblokker som brøt med makshøydene. Gyldenløves gate 47 skal straks gjennomgå en restaurering der enkelte originale fasadedetaljer, blant annet et spir, skal reetableres. ⁣

Gyldenløves gate 45 (i midten) og Gyldenløves gate 43, stod ferdig i henholdsvis 1893 og 1894, etter tegninger av Christian Reuter. Begge disse var såkalte sveitservillaer som var svært populære i Norge på denne tiden. Nr 43 ble ombygd på 1930-tallet etter tegninger av Ingeborg Krafft, og mistet sitt originale preg. Villaene ble revet i 1971 til fordel for boligblokken som står der i dag. ⁣

Sveitserstilen hadde sin storhetstid fra 1860 til ca 1920, men allerede i 1845 ble Gardens vaktstue ved slottet bygd i denne stilen. Dette regnes som Norges første hus i sveitserstil.⁣ Stilen sammenfalt med nasjonalromantikken og var enkel å tilpasse norske forhold. Mange av de utenlandske trekkene i arkitekturer ble fornorsket. Ut fra sveitserstilen utviklet også den enda mer nasjonalromantiske dragestilen seg på begynnelsen av 1900-tallet. ⁣

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on email
Email